Ola Bjørnes Olsen

Markedsføring i en digital verden

Kategori: Teknologi

Lynkurs i transaksjonskostnader

Når det kommer til anskaffelse av produkter og tjenester, innebærer det alltid en viss transaksjonskostnad. Disse kostnadene kan være store og betydelige for deg som forbruker, eller mikroskopiske og noe en ikke engang tenker på som en påkjenning. Med dette lille innlegget ønsker jeg å gi en grunnleggende innføring i hva transaksjonskostnader er, samt vise frem måter å minske disse kostnadene.

Hva er transaksjonskostnader og hvorfor er de så essensielle?

Den britiske økonomen Ronald Coase kom først med begrepet på 1930-tallet i hans tekst ved navn ¨The Nature of the Firm¨. Alle kostnader utenom den faktiske prisen på det man kjøper seg, kan vi kalle transaksjonskostnader. I mange situasjoner handler disse kostnadene om tid og krefter, men kan også være andre økonomiske kostnader som bom og bensinpenger du må bruke for å komme deg til butikken eller prisen for å frakt.

I 2019 er det nærmest umulig å finne et marked der det ikke finnes utallige tilbydere. Mulighetene for kjøpere er mange og det er sjelden tilsynelatende store sprik i kvalitet mellom disse. Med dette i tankene kan en forstå hvorfor transaksjonskostnader har og vil ha mye å si for bedrifter og forbrukere fremover. Fokuset bør være spesielt stort hos detaljister som selger samme varen som konkurrenter. En annen faktor en bør tenke over er det at når alle andre aktører kontinuerlig jobber med å minske slike kostnader, blir vi som forbrukere vandt til dette og vil dermed føle større misnøye i tilfeller der noen driver tungvint og gammeldags.

I desember kjøpte jeg en bok på nettbutikken til Adlibris. Der fikk jeg muligheten mellom å delbetale, betale senere med faktura eller å bruke bankkort. Mulig dette virker pirkete, men å reise seg fra under dyna på kvelden for å finne frem lommeboken i jakkelommen, for så å taste inn kortinformasjon, engangskode fra banken og alt som følger med, det var litt mas. Da jeg nå i januar skulle kjøpe meg en annen bok, husket jeg dette lille irritasjonsmomentet og handlet dermed fra Norli. Et par tastetrykk og en scan av tommelfingeren var alt som skulle til gjennom Vipps. Litt banalt eksempel, men gjennom min erfaring i butikk har jeg lært at de aller minste ting, kan være vippepunkter. Noe så smått som at en av fem betalingsautomater ikke støtter kontaktløs betaling, kan føre til kjefting fra en mann i 50-årene og et løfte om å unngå å handle her igjen.

6 typer transaksjonskostnader

Transaksjonskostnader deles gjerne opp i seks ulike kategorier. Disse seks kan igjen plasseres i tre forskjellige sfærer eller steg i transaksjonen.

  1. Søkekostnad
  2. Informasjonskostnad
  3. Forhandlingskostnad
  4. Beslutningskostnad
  5. Evalueringskostnad
  6. Tvangskostnad

Etter en del skumlesing her og der både i bøker og diverse artikler på nett, landet jeg på at boken ¨Nettverksøkonomi¨ av Arne Krokan (2017) best definerer disse kategoriseringene. I så få ord som mulig, vil jeg nå forklare alle de forskjellige typene.

-Søkekostnader er alt som bærer med å finne alternativer som kan dekke ditt behov. Søkekostnadene varierer ettersom hvor lett det er å finne gode alternative, samt hvor høyt involveringsnivået til det enkelte individ er. I likhet med samtlige av de andre transaksjonskostnadene, har søkekostnadene falt drastisk ettersom internett og digitaliseringen av handel ble mer utbredt.

-Informasjonskostnader: disse kostnadene kommer ved at vi trenger mer informasjon om ting som priser, attributter og anmeldelser. Nettsider som Prisjakt og Flybilligst hjelper forbrukere å enkelt hente og sammenligne informasjon om produkter.

-Forhandlingskostnader: disse kostnadene forekommer når det forhandles vilkår rundt faktorer som leveranse, forsikringer og pris.

-Beslutningskostnader: får man når man skal bestemme seg for det endelige kjøpet. Dette valget kan til tider være vanskelig og tidskrevende. Sammenligningstjenester som prisjakt og flybilligst kan igjen minimere denne påkjenningen.

-Evalueringskostnader: dette er kostnader som man får når man skal evaluere om kjøpet står dine forventinger. Arne Krokan beskrev dette godt i boken Nettverksøkonomi, ved å bruke kjøp av bruktbil som eksempel på en vare der evalueringskostnadene kan være høye.

«Det er svært vanskelig å vite om denne har vært skadet tidligere, om den bruker olje, eller om det er deler på den som er slitt og snart må skiftes, uten at det foretas en svært grundig undersøkelse på forhånd.»

(Krokan, 2013, s79)

-Tvangskostnader: disse kostnadene opplever man hvis du ikke er fornøyd med handelen du har gjort og ikke ønsker å beholde varen eller kanskje få kjøpet omgjort til en annen tjeneste som passer bedre. Ved å måtte gå gjennom prosessen en gang til oppleves en viss påkjenning. Godt informasjonssøk på forhånd minimerer sjansen for å havne i en slik situasjon. Digitale tjenester gir oss ofte muligheten til å prøve tjenesten på forhånd, noe som minimerer risikoen enda mer. En gratis prøveperiode eller et utdrag, blir ofte tilbudt på slike varer.

Gjennom anbefalingssystemer som collaborative filtering eller sosial filtering, kan bedrifter minske transaksjonskostnadene til forbrukeren basert på hva vi og andre som har lignende interesser liker. Kan være så enkelt som at mange andre norske menn i din aldersgruppe har kjøpt dette produktet, kanskje du også vil like det? Eller kanskje mer nøyaktig, ved bruk av kjøpshistorikk. «Du har kjøpt disse tre produktene, andre som har kjøpt disse, kjøpte også denne»

En annen type anbefalingssystem er å bruke innholdsbasert filtering. Dette innebærer å kunne filtrere produkter/tjenester basert på attributter/egenskaper og gitte kriterier. Et enkelt eksempel på dette som jeg kjenner meg igjen i er i fotballspillet FIFA. Spillet har en svimlende mengde spillere å velge mellom fra hele verden. Fascinerende stort utvalg paret med begrenset kunnskap gjør at et slikt anbefalingssystem er gull verdt. Trenger man en rask høyreback innenfor ditt budsjett, kan en enkelt huke av posisjon, hastighet og sum som rangeringskriterier.

De aller flinkeste kombinerer disse to for å best mulig gi anbefalinger som passer kunden. Netflix er spesielt gode på dette.

Kilder:

Krokan, Arne. 2015. Det friksjonsfrie samfunnet. Oslo: Cappelen Damm. ISBN: 9788202412234. Sider: 185.

Krokan, Arne. 2013. Nettverksøkonomi: digitale tjenester og sosiale mediers økonomi. Oslo: Cappelen Damm. ISBN: 9788202412142. Sider: 176.

3D-skrivere: en løsning med masse problemer

Når man leser ordet 3D-skriver får mannen i gata ofte tanker om små plastfigurer eller en prototype til et nytt produkt. Dette er på ingen måte feil å tenke. I mange år var dette majoriteten av bruken av slik teknologi. Slik som i alle felter innen vitenskap og forskning tas det store steg bak kulissene, som kanskje ikke Ola Nordmann får med seg får det kommer på dagsrevyen eller forsiden av VG. Slike steg har forekommet nå i mange år innenfor dette feltet og har skapt store forventninger til fremtiden. Mulighetene er nærmest uendelige og applikasjonene til slik teknologi faller inn i de aller fleste bransjer. I en verden preget av fattigdom, naturkatastrofer, hjemløshet og sult, kan 3D-skrivere være en stor bidragsyter om ikke en løsning i seg selv. Store internasjonale selskaper som Microsoft, Siemens og BMW har investert enorme summer i 3D-skrivere til ulike formål og ser tydelig mulighetene disse kan gi oss i nær fremtid.


A once-shuttered warehouse is now a state-of-the art lab where new workers are mastering the 3-D printing that has the potential to revolutionize the way we make almost everything

Barack Obama

Matvaner i endring

Et av disse store stegene tatt innenfor 3D-skriving er maskiner som kan skrive ut spiselige ting. Barilla for eksempel, en av verdens største produsenter av pasta har gjennom et samarbeid med et 3D-skriver selskap utviklet en måte å skrive ut fersk pasta. Andre aktører har sammensatt metoder for å skrive ut grønnsaker, plantebaserte kjøttimitasjoner og til og med fersk frukt. Konditorier og bakere har brukt maskiner som skriver ut sjokolade og søtsaker i mange år, det kan også forbrukeren selv gjøre i tryggheten av sitt eget hjem. Slike skrivere får man til den nette sum av om lag 20.000 kr, men blir de blir stadig hyggeligere i pris ettersom teknologien forbedres.

Hungersnød

Denne teknologien vil ikke bare endre vår hverdag og våre matvaner, men også den til de som kanskje trenger det mest. Sult har alltid vært et stort problem og 2019 er intet unntak. Store deler av verden sulter og får ikke næringen de trenger for å leve sunt liv eller leve i det hele tatt. Den mekaniske ingeniøren Anjan Contractor fikk i 2013 i oppgave av NASA å utvikle en måte å sikre at astronauter fikk i seg all næring de behøver å få på lengre romferder. Løsningen hans var å 3D-printe mat som inneholdt mel lagd av insekter som gresshopper og biller. Dette melet har betydelig høyere mengder gode proteiner enn andre kilder og kan holde seg ferskt i opp til 30 år. Contractor innså mulighetene hans arbeid kunne ha på hungersnøden i verden og bestemte dermed å gjøre sin forskning offentlig slik at andre kunne videreutvikle og hjelpe.

Ved bruk av 3D-skrivere og riktige ingredienser kan hjelpeorganisasjoner og statene selv skreddersy dietter til personens nøyaktige ernæringsbehov. Dette vil sannsynlig bli en billig og effektiv måte å fø store mengder med mennesker som virkelig trenger det. Ved å kutte ut mange mellomledd vil det bli billigere for den vanlige forbrukeren. Dette gjør at ikke bare de som sulter og vi med gode levekår blir påvirket av teknologien, men også de midt i mellom. De som ikke har bulende mage og fluer rundt øynene, men som kanskje sliter med å få ting til å gå rundt.

Miljø

Å 3D-skrive matvarer har en rekke fordeler. Ikke bare vil det med tiden bli billigere enn å reise til din lokale dagligvarehandel, men det medfører også å minske den negative effekten dagens matvaner har på miljøet. Ved å skrive ut maten sin hjemme vil en klare å redusere både kostnader og sitt personlige Co2 avtrykk på miljøet. Når man skriver ut middagen sin kan man lage nøyaktig så mye som man trenger og dermed unngå matsvinn. Plastforpakninger og utslipp vil også minke i en slik fremtid.

Forskere hos UCLA har funnet ut en måte å gjøre om karbondioksid til en ny type sement som kan 3D-skrives for å for eksempel lage veier og bygninger. Som vi alle sikkert er klar over er karbondioksid vist å ha en negativ effekt på miljøet. Store fabrikker for eksempel slipper ut store mengder Co2. Dette er et spesielt stort problem i industriland som Kina og India, der utslippene ofte er på sitt verste. Bruk av denne teknikken vil kunne minske utslippene samtidig som det tyder til å være en rimelig måte å lage infrastrukturer på, samtidig som den er mer bærekraftig. 3D-skrivere brukes allerede i dag til å hjelpe miljøet på mange måter. Flere steder i verden bruker de blant annet skrivere til å restaurere og redde korallrev i havet.

Helse

3D-skrivere innen helsesektoren har mange mulige bruksområder. Det meste som har med helse å gjøre kommer med store kostnader. Ved hjelp av 3D-skrivere kan vi redusere en del av disse kostnadene samtidig som vi bidrar til å løse problemer denne bransjen ofte har foran seg. Kjemikeren Lee Cronin har lenge ytret sine tanker og forsket på måter å 3D-skrive medisin hjemme hos de som trenger det. Å laste ned sin resept og få en pakke med pulver i posten, ville gjort livet til mange mye enklere. Alle mynter har selvfølgelig en bakside, og denne løsning har det den og. Kritikerne til dette forslaget var raske til å poengtere at dette enkelt ville blitt brukt til å produsere ulovlige rusmidler av de samme menneskene som idag kjøper det fra utlandet.

3D-skrivere kan brukes til å lage proteser til mennesker som har amputert en kroppsdel. Teknologien gjør prosessen å lage protese som er spesifikk til en persons behov, enklere og betydelig billigere. I disse dager pågår det en het samfunnsdebatt rundt organdonasjon. Mange i Norge befinner seg langt nede på en venteliste for organtransplantasjon. Dessverre vil ikke alle disse rekke å få organet de behøver i tide. Dette ser ut til å bli situasjoner de neste generasjonene vil slippe å finne seg selv i. Enkelte mener Norge bør følge i fotsporene til land som Island, der alle voksne er registrert som organdonorer med mindre de spesielt reserverer seg selv mot dette. Idag klarer forskere å skrive ut ting som syntetisk hud og organer som mottakerens immunsystem ikke vil frastøte. Dette betyr at i en nær fremtid vil organer kunne skrives ut ved behov.

Problemer vi trolig møter ved 3D-skrivning

3D-skrivere kan brukes til masse godt og kan være en løsning på problemer samfunn har slitet med lenge. Teknologien har store implikasjoner når det kommer til generell masseproduksjon og ting som å bygge hus. Likevel er den ikke en total frelse for samfunnet.

Som nevnt forbipasserende tidligere, ble det reist bekymringer rundt muligheten for at alle mennesker vil muligens kunne skrive ut medisin hjemme ved hjelp av litt pulver, en 3D-skriver og en minnepenn med noen tall på. Dette er ikke det eneste mulige problematiske utfallet av et samfunn der alle kan skrive ut alt mellom himmel og jord.

Et vanlig spørsmål rundt fremtiden med 3D-skrivere er, hvordan skal dette reguleres og hva med avgifter som toll og moms? Hvor mye er tegningen til å skrive ut et kaffebord verdt? Slutter vi å kjøpe møbler og alt annet vi trenger i butikker vil jo inntektene fra moms gå drastisk ned. Skal vi sette skyhøye avgifter på materialene kanskje, eller vil det bare føre til at vi kjøper esker på esker med det på Svinesund? Svarene er ikke så lette å komme opp med, men en ting er sikkert. Tiltak må tas og de vil ha store konsekvenser.

For omlag 5 år siden satt jeg hjemme på gutterommet hos moren min og så en Vice dokumentar, der de viser hvor lett det er å skaffe seg tegningene og skrive ut fullt funksjonelle våpen. Ved hjelp av »the dark web» kan en laste ned tegningene uten at noen som helst får vite om det. Når teknologien utvikler seg, så er den like tilgjengelig for kriminelle som den er til deg og meg. At den kriminelle underverdenen utnytter ny teknologi er verken nytt eller overraskende, men hvordan i all verden skal man klare å stoppe bruk som dette? Er det i det hele tatt mulig? Her er jeg ingen fasit, dessverre.

Fremtiden er nær og lys, men også litt skremmende.

Kilder:

https://futurism.com/researchers-figured-convert-carbon-dioxide-concrete/ https://globalwarmingisreal.com/2016/06/10/3d-printing-key-solving-world-hunger/ https://www.ted.com/talks/lee_cronin_print_your_own_medicine https://www.nrk.no/viten/organdonasjon-kan-bli-unodvendig-1.11742315