Ola Bjørnes Olsen

Markedsføring i en digital verden

Forfatter: olaolsen123

Nettbutikk fra bunnen av: Lettere enn en skulle trodd

Å lage en nettbutikk høres kanskje ut som en vanskelig og skremmende tanke. Spesielt hvis du er slik som jeg var for en drøy måneds tid tilbake, helt uten erfaring. Frykt ikke, for her kommer en rask og lett fordøyelig guide. Jeg legger også med noen personlige erfaringer og tips langs veien.

Undertegnede, Marius Schafferer og Jonas Bjørge Paulsen
Sammen startet vi og lanserte nettbutikk på litt over 30 dager.

Å skape er gøy

For litt over en måneds tid siden, fikk vi utdelt en eksamensoppgave der vi skulle gå sammen i grupper og lage en nettbutikk fra bunnen av. Mine første tanker var litt preget av bekymringer, da jeg har null peiling eller erfaring rundt dette fra før av. Bekymringene ble fort omgjort til entusiasme da foreleser påpekte at dette var noe vi alle ville få til. Det er ikke alle eksamensoppgaver som skaper entusiasme hos meg, for å si det slik.

Helt ærlig, så har nok dette vært et avvik fra hvordan det vanligvis føles. Ikke bare det å lære noe praktisk som jeg vet jeg vil få bruk for i arbeidslivet, men også muligheten til å skape noe. Noe som er vårt. Noe jeg kan peke til å si “det der har jeg gjort”. Hadde butikken blitt en total katastrofe hadde nok den siste frasen uteblitt, men sånn ble det heldigvis ikke.

Alt starter med en plan

Som med det meste i livet er en god plan alltid et godt sted å starte. Hva skal du selge? Hvem skal du selge til? Hva er dine ambisjoner med nettbutikken? Har du svar på disse spørsmålene, stiller du sterkt allerede. For å nå dine ambisjoner kan det være en god ide å ta i bruk OKR. OKR er et styringssett, basert på å sette et stort hovedmål (objective) og flere mindre mål som må oppnås for at hovedmålet skal oppfylles (key results). Key results rangeres etter sannsynligheten for at de blir fullført og skal oppdateres ukentlig.

OKR

Som et eksempel kan vi se på en OKR vi satt for nettbutikken vi nettopp lanserte:

Objective 1: Tilegne sterk kompetanse på oppstart, lansering og å drive en nettbutikk
KR1: Fullt funksjonerende nettbutikk (fra første møte med nettsiden til varen kommer frem til kunden) 10/10
KR2: Få i gang følgergruppe i sosiale medier (150 følgere) 10/10
KR3: Få i gang en e-postliste med nyhetsbrev (20 stk) 10/10
KR4: 3 unike designs 10/10
KR5: 20 salg på nettbutikken dette kvartalet 10/10
KR6: Photoshoot med produkter og bilderedigering fullført. 10.03.19. 10/10

Vi merket raskt at vi siktet for lavt med våre key results. Så lær gjerne av våre feil slik vi har gjort. Sett høy og «hårete» mål, som Lasse Brurok så fint satt det i en gjesteforelesning hos oss. Ved å sikte mot mer utfordrende mål vil man ha større insentiv til å prestere og gjøre noe en ellers ikke hadde gjort.

Plattform for nettbutikken, både enkelt å velge og å sette opp

I en forelesning med Kenneth Dreyer og Andreas Kristiansen som begge er erfarne med drift av nettbutikk, var de begge enige om at Woo Commerce ga flest muligheter og er den beste plattformen å bygge nettbutikk på. De nevnte også at Shopify gjorde susen og er veldig tilrettelagt og enkel i bruk. Altså passende for folk med mangel på kompetanse. Det var alt vi trengte å høre for å lande på hvilken av de to vi skulle gå for. Verken av oss har gjort slikt før eller har erfaring med koding. Utenom det lille jeg lærte da jeg ble tvunget til å gå forskning og vitenskapslære på videregående (Ikke spør).

Å sette opp Shopify er ingen stor prøvelse, såpass digitalt kompetente er vi alle. Shopify var nøyaktig slik som Kenneth og Andreas hadde fortalt oss i forelesning, svært brukervennlig. Shopify tilbyr en håndfull temaer som er gratis og veldig mange man må betale for. De som er gratis har alt du trenger for å lage en funksjonell nettbutikk med grunnleggende funksjoner.

Vi opplevde temaene vi prøvde som svært frustrerende til tider. Det at det ikke var mulig å sette opp temaet forskjellig på mobil og desktop, uten å måtte gå inn i koden, gjorde til tider ganske så sint. Når man har en tanke i hodet om hvordan noe ideelt burde sett ut, så kan det føles som et lite nederlag å bite i det sure eple og si «ja ja, det får bare gå sånn her». 

Førsteinntrykk er viktig

Forsiden på nettbutikken har nok vært det som har spist opp mest tid. Forsiden er selvfølgelig viktig, da det er det første man møter når man kommer inn på vår butikk. I 2019 har vi uendelige med muligheter og ressurser, og som regel veldig dårlig tid. Vi bestemmer oss fort om vi liker noe eller om det er til å stole på. Foreleseren vår Karl Philip, understreket dette da han ga oss en liste over 10 ting et godt nettsted må være flinke på. Her var førsteinntrykk det første som ble nevnt. Tre spørsmål skal bli besvart de 5 første sekundene en besøkende er på siden.

Har jeg kommet rett?
Hva kan jeg gjøre her?
Hvorfor skal jeg gjøre det her?

For å besvare det første spørsmålet, satt vi en stor og tydelig logo øverst i venstre hjørne. Vi valgte også å bruke et av de mange bildene vi har tatt med produktene. Bildene ble relativt stilrene, bar et preg av profesjonalisme samtidig som viste frem produktene. Det store og tydelige bildet, ønsket vi også at skulle hjelpe til å besvare de resterende spørsmålene.

En CTA om å se hele produktutvalget midt i header, håpet vi skulle understreke at dette er en nettbutikk. Legg merke til annonseringsbanneret øverst på siden, der vi informerte om fordelene ved å handle i vår butikk. Fri frakt og en rabattkode på 10% kommer tydelig frem for å gripe tak i tvilende besøkende.

Sider enhver nettbutikk bør ha

Noen sider på nettbutikken din, kommer kanskje ikke som noen overraskelse. Den må for eksempel ha dedikerte sider til produkter, gjerne der besøkende kan filtrere etter hva de leter etter. Den bør ha en «om oss» side av noe slag. Der kunder kan lese om skaperne, kjerneverdier og alt annet en skulle ønske å vite om en bedrift. Enten i tillegg eller sammen med denne, bør man ha kontaktinformasjon og en spesifisert tidsramme der de kan forvente svar.

En side der vanlige spørsmål blir besvart, er en fordel både for kunde og de som deg som driver butikken. Vilkår og betingelser skal man enkelt kunne lese, selv om de aller færreste tar seg bryet.

Betalingsmåter

Å sette opp betalingsmåte er heldigvis ingen tung oppoverbakke. Shopify lar deg velge mellom en rekke forskjellige betalingsmåter. Vi falt på Stripe som leverandør for betalingsmetode. Med Stripe får våre kunder muligheten til å betale med vanlig bankkort, kredittkort eller Apple pay. Det tilbys også løsninger som PayPal og Klarna kreditt, der en kan betale faktura 14 dager etter å ha handlet.

For å gjøre det mest mulig oversiktlig valgte vi å opprette en konto og bestille et kort til nettbutikken, som vi igjen koblet til brukeren vår hos Stripe. Stripe tar noen % av kjøpet, men det kommer man seg ikke unna, uansett hvilken tilbyder man velger. Basert på egne meninger og tilbakemeldinger vi har fått fra våre kunder, er det ønskelig å tilby en lettvint betalingsmetode. Vipps er den vanligste, men Shopify har gir og muligheter til å bruke AliPay og PayPal.

Analyseverktøy er et must for langvarig suksess og vekst

For å få innsikt i hvem som besøker nettbutikken, hva de gjør på siden og hvor de kom fra, implementerte vi en rekke analyseverktøy. Google Analytics, Facebook Pixel og Shopify sitt egne analyseverktøy er alle gull verdt for slik innsikt. Shopify sitt analyseverktøy er veldig enkel i bruk og gir deg grunnleggende informasjon. Ønsker vi å se hvordan det går og at alt er slik det skal, vil denne gjøre susen.

Skjermbilde av Shopify Analytics med våre resultater 4 dager etter lansering.

Ønsker du dypere innsikt i hvem du har hatt på siden og hvordan deres handlingsmønster seg ut, kan du bruke Google Analytics og Facebook Pixel. Som en følge av at vi aldri klarte å definere en klar målgruppe, har planen vår vært å la disse verktøyene hjelpe oss til en klar definisjon.

Det er viktig å ikke ta all data for god fisk. Noen dager etter lansering innså vi at data vi samler om kunder som har handlet gjennom vår deling på sosiale medier, ikke nødvendigvis representerer vår ideelle målgruppe. Menneskene som har kjøpt hittil er i stor grad venner, bekjente og familie. Å basere all segmentering og markedsføring videre på disse kundene og deres handlingsmønster, vil være ikke noe annet enn naivt.

Reklame i sosiale medier

Da vi innså dette bestemte vi oss for å kjøre reklamer via Business Manager og heller basere videre segmentering etter resultatene fra disse. Vi valgte å kjøre to forskjellige ads på de fleste plattformene Facebook tilbyr. Instagram story, Instagram feed, Facebook feed, Audience network (bannerannonser) og In-stream ads ble tatt i bruk. Dette syns jeg var veldig spennende fordi jeg endelig fikk muligheten til å bruke kunnskapen jeg har fått fra forelesninger fra Martine Fraas og Alexander Neely, samt alt jeg har lært fra Facebook Blueprint. Ekstra gøy var det da etter kun noen timer med ads, at en helt ukjent person handlet gjennom en reklame.

Annonser i sosiale medier og andre digitale plattformer kan være svært effektive. En av hovedgrunnene til dette er mulighetene til å treffe nøyaktig de du ønsker og personer som ligner (Lookalike Audience). Jeg anbefaler på det sterkeste å ta Facebook sitt nettkurs som omhandler Business Manager og hvordan man lager annonser på deres plattformer på best mulig måte.

Tilstedeværelse på sosiale medier

Før man setter igang med annonser, bør man ha på plass sterke profiler i sosiale medier. Alle de du ønsker å nå ut til er der, så selvfølgelig må du også være det. I vårt tilfelle var vi opptatt av at profilene ikke skulle se halvferdige ut når folk hadde sine første møter med de.

Aktiv innsamling og bruk av e-post

Gjennom hele vår tid med E-varehandel, har det blitt presisert hvor undervurdert og effektivt e-postmarkedsføring virkelig kan være. Gjesteforelesere Even Ødegård og Eivind Bodding fra blant annet Markedsføringspodden, ga oss mange gode tips til e-post. De viste også til egne erfaringer og undersøkelser, noe som bare forankret viktigheten av slike tiltak i mitt hode.

For å samle inn og sende ut e-poster brukte vi Mailchimp. Mailchimp er gratis opptil en viss mengde e-poster og gir deg mulighet til å gjøre mange smarte tiltak. De vi bruker er som følgende:

– Pop-up på nettbutikken, for å få folk til å abonnere på nyhetsbrev
– Velkomstmeldinger
– Abandoned cart e-poster – påminnelser om at du har lagt igjen varer i handlekurven til en nettbutikk. Kan gjerne sendes 2 eller 3 stk med variasjon i budskap og utforming.

Lansering

Når butikken er klar for lansering, er det på tide å bruke alle resursene du har for spre budskapet og nå ut til de du ønsker. Da vi lanserte butikken vår brukte vi ikke penger, da dette er en knapp resurs hos tre studenter på heltid, som må betale for leie i hovedstaden. For å ha fullført Blueprint hadde litt kreditt i Business Manager, så vi kjørte to forskjellige reklamer i cirka et døgn, bare for å prøve oss litt frem.

Vi la ut hvert vårt bilde på personlige Instagram profiler, der vi linket til butikken sin profil og ga litt kontekst. På facebook la vi ut et innlegg fra facebooksiden vår og deretter delte dette innlegget. Innleggene ble delt av bekjente, både frivillig og som en følge av «tvang». Dette førte til at en god del mennesker ble eksponert for merket, på kort tid.

Dette innlegget ble betydelig mye lenger enn planlagt, så jeg får bare beklage hvis det ble litt i tyngste laget. Ordene flyter når en skriver om noe man syns er spennende. Håper du fikk noe ut av dette, jeg vet i hvert fall at jeg gjorde det.

Lenker

Facebook Blueprint kurs

Lund, Karl Phillip 12.02.2019–15.03.2019. Forelesninger Høyskolen Kristiania

Neely, Aleksander og Fraas, Martine 28.02.2019. Facebookforelesning.

Ødegård, Even og Bodding, Eivind. 04.03.2019 Forelesning.

«OKR-et system for gjennomføring» INEVO

Lynkurs i transaksjonskostnader

Når det kommer til anskaffelse av produkter og tjenester, innebærer det alltid en viss transaksjonskostnad. Disse kostnadene kan være store og betydelige for deg som forbruker, eller mikroskopiske og noe en ikke engang tenker på som en påkjenning. Med dette lille innlegget ønsker jeg å gi en grunnleggende innføring i hva transaksjonskostnader er, samt vise frem måter å minske disse kostnadene.

Hva er transaksjonskostnader og hvorfor er de så essensielle?

Den britiske økonomen Ronald Coase kom først med begrepet på 1930-tallet i hans tekst ved navn ¨The Nature of the Firm¨. Alle kostnader utenom den faktiske prisen på det man kjøper seg, kan vi kalle transaksjonskostnader. I mange situasjoner handler disse kostnadene om tid og krefter, men kan også være andre økonomiske kostnader som bom og bensinpenger du må bruke for å komme deg til butikken eller prisen for å frakt.

I 2019 er det nærmest umulig å finne et marked der det ikke finnes utallige tilbydere. Mulighetene for kjøpere er mange og det er sjelden tilsynelatende store sprik i kvalitet mellom disse. Med dette i tankene kan en forstå hvorfor transaksjonskostnader har og vil ha mye å si for bedrifter og forbrukere fremover. Fokuset bør være spesielt stort hos detaljister som selger samme varen som konkurrenter. En annen faktor en bør tenke over er det at når alle andre aktører kontinuerlig jobber med å minske slike kostnader, blir vi som forbrukere vandt til dette og vil dermed føle større misnøye i tilfeller der noen driver tungvint og gammeldags.

I desember kjøpte jeg en bok på nettbutikken til Adlibris. Der fikk jeg muligheten mellom å delbetale, betale senere med faktura eller å bruke bankkort. Mulig dette virker pirkete, men å reise seg fra under dyna på kvelden for å finne frem lommeboken i jakkelommen, for så å taste inn kortinformasjon, engangskode fra banken og alt som følger med, det var litt mas. Da jeg nå i januar skulle kjøpe meg en annen bok, husket jeg dette lille irritasjonsmomentet og handlet dermed fra Norli. Et par tastetrykk og en scan av tommelfingeren var alt som skulle til gjennom Vipps. Litt banalt eksempel, men gjennom min erfaring i butikk har jeg lært at de aller minste ting, kan være vippepunkter. Noe så smått som at en av fem betalingsautomater ikke støtter kontaktløs betaling, kan føre til kjefting fra en mann i 50-årene og et løfte om å unngå å handle her igjen.

6 typer transaksjonskostnader

Transaksjonskostnader deles gjerne opp i seks ulike kategorier. Disse seks kan igjen plasseres i tre forskjellige sfærer eller steg i transaksjonen.

  1. Søkekostnad
  2. Informasjonskostnad
  3. Forhandlingskostnad
  4. Beslutningskostnad
  5. Evalueringskostnad
  6. Tvangskostnad

Etter en del skumlesing her og der både i bøker og diverse artikler på nett, landet jeg på at boken ¨Nettverksøkonomi¨ av Arne Krokan (2017) best definerer disse kategoriseringene. I så få ord som mulig, vil jeg nå forklare alle de forskjellige typene.

-Søkekostnader er alt som bærer med å finne alternativer som kan dekke ditt behov. Søkekostnadene varierer ettersom hvor lett det er å finne gode alternative, samt hvor høyt involveringsnivået til det enkelte individ er. I likhet med samtlige av de andre transaksjonskostnadene, har søkekostnadene falt drastisk ettersom internett og digitaliseringen av handel ble mer utbredt.

-Informasjonskostnader: disse kostnadene kommer ved at vi trenger mer informasjon om ting som priser, attributter og anmeldelser. Nettsider som Prisjakt og Flybilligst hjelper forbrukere å enkelt hente og sammenligne informasjon om produkter.

-Forhandlingskostnader: disse kostnadene forekommer når det forhandles vilkår rundt faktorer som leveranse, forsikringer og pris.

-Beslutningskostnader: får man når man skal bestemme seg for det endelige kjøpet. Dette valget kan til tider være vanskelig og tidskrevende. Sammenligningstjenester som prisjakt og flybilligst kan igjen minimere denne påkjenningen.

-Evalueringskostnader: dette er kostnader som man får når man skal evaluere om kjøpet står dine forventinger. Arne Krokan beskrev dette godt i boken Nettverksøkonomi, ved å bruke kjøp av bruktbil som eksempel på en vare der evalueringskostnadene kan være høye.

«Det er svært vanskelig å vite om denne har vært skadet tidligere, om den bruker olje, eller om det er deler på den som er slitt og snart må skiftes, uten at det foretas en svært grundig undersøkelse på forhånd.»

(Krokan, 2013, s79)

-Tvangskostnader: disse kostnadene opplever man hvis du ikke er fornøyd med handelen du har gjort og ikke ønsker å beholde varen eller kanskje få kjøpet omgjort til en annen tjeneste som passer bedre. Ved å måtte gå gjennom prosessen en gang til oppleves en viss påkjenning. Godt informasjonssøk på forhånd minimerer sjansen for å havne i en slik situasjon. Digitale tjenester gir oss ofte muligheten til å prøve tjenesten på forhånd, noe som minimerer risikoen enda mer. En gratis prøveperiode eller et utdrag, blir ofte tilbudt på slike varer.

Gjennom anbefalingssystemer som collaborative filtering eller sosial filtering, kan bedrifter minske transaksjonskostnadene til forbrukeren basert på hva vi og andre som har lignende interesser liker. Kan være så enkelt som at mange andre norske menn i din aldersgruppe har kjøpt dette produktet, kanskje du også vil like det? Eller kanskje mer nøyaktig, ved bruk av kjøpshistorikk. «Du har kjøpt disse tre produktene, andre som har kjøpt disse, kjøpte også denne»

En annen type anbefalingssystem er å bruke innholdsbasert filtering. Dette innebærer å kunne filtrere produkter/tjenester basert på attributter/egenskaper og gitte kriterier. Et enkelt eksempel på dette som jeg kjenner meg igjen i er i fotballspillet FIFA. Spillet har en svimlende mengde spillere å velge mellom fra hele verden. Fascinerende stort utvalg paret med begrenset kunnskap gjør at et slikt anbefalingssystem er gull verdt. Trenger man en rask høyreback innenfor ditt budsjett, kan en enkelt huke av posisjon, hastighet og sum som rangeringskriterier.

De aller flinkeste kombinerer disse to for å best mulig gi anbefalinger som passer kunden. Netflix er spesielt gode på dette.

Kilder:

Krokan, Arne. 2015. Det friksjonsfrie samfunnet. Oslo: Cappelen Damm. ISBN: 9788202412234. Sider: 185.

Krokan, Arne. 2013. Nettverksøkonomi: digitale tjenester og sosiale mediers økonomi. Oslo: Cappelen Damm. ISBN: 9788202412142. Sider: 176.

Hva er GDPR? Og hvordan påvirker den bedrifter og enkeltpersoner?

Tenker du ofte på hva slags informasjon nettsider og apper lagrer om deg? Eller hva disse dataene blir brukt til? Det gjorde ikke jeg heller, helt til et par år siden da jeg ble oppmerksom på hvor mye informasjon som kan samles om meg uten at jeg egentlig er klar over det. Hvis en virkelig vil, kan man lære seg å kjenne meg bedre enn jeg kanskje kjenner meg selv, gjennom min aktivitet på nettet. I Kina for eksempel er regjeringen svært opptatt av dette og overvåker dermed sine landsmenn til minste detalj. Heldigvis for oss i Europa har vi fått GDPR, som hindrer at vi må leve i en helt transparent verden der alle data om oss er tilgjengelig til bruk.

Datatilsynet definerer personvern som retten til et privatliv og retten til bestemme over egne personopplysninger. I disse dager lever vi store deler av våre liv på internettet. Ved å gjøre dette legger vi igjen en hel del informasjon om oss selv. Data om oss som selv som meninger og preferanser om mote, politikk og religion. Denne informasjonen kan ha stor verdi og selges derfor ofte videre til tredjeparter som for eksempel ønsker å selge deg noe.

Så, hva er egentlig GDPR?

25.mai 2018 ble et nytt reglement om samling og bruk av personopplysninger, samt markedsføring tatt i bruk. General Data Protection Regulation eller GDPR for kort, gjelder for alle aktører som driver innenfor EU og EØS, men også de utenfor som har noen interaksjon med brukere innenfor. Målet med disse nye retningslinjene er at folket skal ha mer kontroll over hva og hvordan personlig data brukes. For bedrifter er det spesielt viktig å ha god koll på disse retningslinjene. Brudd på reglementet kan medføre til bøter opp til 4% av bedriftens årlige omsetning eller så mye som 20 millioner euro (den summen som er størst).

De viktigste punktene i GDPR

  • For å kunne lagre og bruke data kreves det at brukeren aktivt samtykker. Dette har vi alle opplevd på nettsider. Vanligst i form av en liten fane på bunnen eller toppen av siden der vi blir bedt om å samtykke eller godta bruken av »cookies».
  • Formålet med innsamling av data skal beskrives i detalj. Det skal komme tydelig frem hvilke opplysninger som samles og hvem og hva det skal brukes til. Finner man i ettertid av et samtykke en ny bruk av dataene, må det samtykkes på nytt med oppdatert beskrivelse. Her legges det også vekt på at skal bruk av språk og terminologi som alle vil forstå.
  • Retten til dataportabilitet. Dataportabilitet betyr rett og slett at vi har rett til å få opplysninger om oss overført fra en tjenesteleverandør til en annen.
  • Retten til å bli visket ut. Hvis vi ikke lenger er kunde hos noen eller vi trekker tilbake vårt samtykke om datainnsamling, har vi rett til å kreve at all informasjon om oss skal bli slettet.
  • Man kan kreve å se alle opplysninger som har blitt samlet om oss. Interessert i vite hva som faktisk samles og blir brukt? Da er det bare å  sende en forespørsel.
  • Man kan også kreve at informasjonen ikke brukes til direkte markedsføring. Bruken må avsluttes øyeblikket forespørselen blir tatt imot og det er ingen unntak.
  • Ved forespørsler fra brukere, må kravet gjennomføres innen rimelig tid. Reglementet sier at forespørsler ikke skal ta lenger en 30 dager å gjennomføres.
  • Retten til å korrigere feilaktig eller ukomplett informasjon om deg.

GDPR og bedrifter

Som nevnt tidligere vil brudd på retningslinjene medføre enorme bøter. Her kan minimale mangler være fatale for bedrifter. På grunn av dette har norske selskaper brukt store summer på hjelp fra advokater og konsulenter. Disse investeringene er helt klart verdt det, hvis de bidrar til å forhindre fremtidige bøter. Endring og ervervelse av kunnskap om hvordan man samler inn og bruker opplysninger kan koste mye tid og penger, men det er alfa og omega å ha kontroll på dette i tiden fremover.

Etter å ha lest teksten hittil sitter man kanskje igjen med en følelse at GDPR bare er en begrensning og en byrde på bedriftene, men den kommer med noe positivt også. Den største positive effekten er nok økt tillit hos brukere. Med et slikt strengt håndhevet reglement, er det lettere for mannen i gata å ha tillit til at hans informasjon blir håndtert på en ordentlig måte. Tillit hos brukere er svært viktig i alle bransjer og er med på å skape langvarig lojalitet. En annen positiv følge av GDPR er at med klare og strenge retningslinjer slipper man å befinne seg i juridiske gråsoner, en kanskje ikke er klar over at man befinner seg i.

Som bedrift bør man ha kontroll på hvordan man samler og bruker data, som bruker bør man ha kontroll på hva man samtykker til.

https://ec.europa.eu/info/law/law-topic/data-protection/reform/rights-citizens/my-rights/what-are-my-rights_en
ttps://www.digi.no/artikler/gdpr-trer-i-kraft-i-norge-om-bare-noen-dager-na-er-datoen-klar/441856
https://www.dn.no/jus/personvern/wiersholm/deloitte/advokater-og-konsulenter-gir-gdpr-rad-for-en-halv-milliard/2-1-343198
https://www.theatlantic.com/international/archive/2018/02/china-surveillance/552203/
https://www.datatilsynet.no/rettigheter-og-plikter/hva-er-personvern/

3D-skrivere: en løsning med masse problemer

Når man leser ordet 3D-skriver får mannen i gata ofte tanker om små plastfigurer eller en prototype til et nytt produkt. Dette er på ingen måte feil å tenke. I mange år var dette majoriteten av bruken av slik teknologi. Slik som i alle felter innen vitenskap og forskning tas det store steg bak kulissene, som kanskje ikke Ola Nordmann får med seg får det kommer på dagsrevyen eller forsiden av VG. Slike steg har forekommet nå i mange år innenfor dette feltet og har skapt store forventninger til fremtiden. Mulighetene er nærmest uendelige og applikasjonene til slik teknologi faller inn i de aller fleste bransjer. I en verden preget av fattigdom, naturkatastrofer, hjemløshet og sult, kan 3D-skrivere være en stor bidragsyter om ikke en løsning i seg selv. Store internasjonale selskaper som Microsoft, Siemens og BMW har investert enorme summer i 3D-skrivere til ulike formål og ser tydelig mulighetene disse kan gi oss i nær fremtid.


A once-shuttered warehouse is now a state-of-the art lab where new workers are mastering the 3-D printing that has the potential to revolutionize the way we make almost everything

Barack Obama

Matvaner i endring

Et av disse store stegene tatt innenfor 3D-skriving er maskiner som kan skrive ut spiselige ting. Barilla for eksempel, en av verdens største produsenter av pasta har gjennom et samarbeid med et 3D-skriver selskap utviklet en måte å skrive ut fersk pasta. Andre aktører har sammensatt metoder for å skrive ut grønnsaker, plantebaserte kjøttimitasjoner og til og med fersk frukt. Konditorier og bakere har brukt maskiner som skriver ut sjokolade og søtsaker i mange år, det kan også forbrukeren selv gjøre i tryggheten av sitt eget hjem. Slike skrivere får man til den nette sum av om lag 20.000 kr, men blir de blir stadig hyggeligere i pris ettersom teknologien forbedres.

Hungersnød

Denne teknologien vil ikke bare endre vår hverdag og våre matvaner, men også den til de som kanskje trenger det mest. Sult har alltid vært et stort problem og 2019 er intet unntak. Store deler av verden sulter og får ikke næringen de trenger for å leve sunt liv eller leve i det hele tatt. Den mekaniske ingeniøren Anjan Contractor fikk i 2013 i oppgave av NASA å utvikle en måte å sikre at astronauter fikk i seg all næring de behøver å få på lengre romferder. Løsningen hans var å 3D-printe mat som inneholdt mel lagd av insekter som gresshopper og biller. Dette melet har betydelig høyere mengder gode proteiner enn andre kilder og kan holde seg ferskt i opp til 30 år. Contractor innså mulighetene hans arbeid kunne ha på hungersnøden i verden og bestemte dermed å gjøre sin forskning offentlig slik at andre kunne videreutvikle og hjelpe.

Ved bruk av 3D-skrivere og riktige ingredienser kan hjelpeorganisasjoner og statene selv skreddersy dietter til personens nøyaktige ernæringsbehov. Dette vil sannsynlig bli en billig og effektiv måte å fø store mengder med mennesker som virkelig trenger det. Ved å kutte ut mange mellomledd vil det bli billigere for den vanlige forbrukeren. Dette gjør at ikke bare de som sulter og vi med gode levekår blir påvirket av teknologien, men også de midt i mellom. De som ikke har bulende mage og fluer rundt øynene, men som kanskje sliter med å få ting til å gå rundt.

Miljø

Å 3D-skrive matvarer har en rekke fordeler. Ikke bare vil det med tiden bli billigere enn å reise til din lokale dagligvarehandel, men det medfører også å minske den negative effekten dagens matvaner har på miljøet. Ved å skrive ut maten sin hjemme vil en klare å redusere både kostnader og sitt personlige Co2 avtrykk på miljøet. Når man skriver ut middagen sin kan man lage nøyaktig så mye som man trenger og dermed unngå matsvinn. Plastforpakninger og utslipp vil også minke i en slik fremtid.

Forskere hos UCLA har funnet ut en måte å gjøre om karbondioksid til en ny type sement som kan 3D-skrives for å for eksempel lage veier og bygninger. Som vi alle sikkert er klar over er karbondioksid vist å ha en negativ effekt på miljøet. Store fabrikker for eksempel slipper ut store mengder Co2. Dette er et spesielt stort problem i industriland som Kina og India, der utslippene ofte er på sitt verste. Bruk av denne teknikken vil kunne minske utslippene samtidig som det tyder til å være en rimelig måte å lage infrastrukturer på, samtidig som den er mer bærekraftig. 3D-skrivere brukes allerede i dag til å hjelpe miljøet på mange måter. Flere steder i verden bruker de blant annet skrivere til å restaurere og redde korallrev i havet.

Helse

3D-skrivere innen helsesektoren har mange mulige bruksområder. Det meste som har med helse å gjøre kommer med store kostnader. Ved hjelp av 3D-skrivere kan vi redusere en del av disse kostnadene samtidig som vi bidrar til å løse problemer denne bransjen ofte har foran seg. Kjemikeren Lee Cronin har lenge ytret sine tanker og forsket på måter å 3D-skrive medisin hjemme hos de som trenger det. Å laste ned sin resept og få en pakke med pulver i posten, ville gjort livet til mange mye enklere. Alle mynter har selvfølgelig en bakside, og denne løsning har det den og. Kritikerne til dette forslaget var raske til å poengtere at dette enkelt ville blitt brukt til å produsere ulovlige rusmidler av de samme menneskene som idag kjøper det fra utlandet.

3D-skrivere kan brukes til å lage proteser til mennesker som har amputert en kroppsdel. Teknologien gjør prosessen å lage protese som er spesifikk til en persons behov, enklere og betydelig billigere. I disse dager pågår det en het samfunnsdebatt rundt organdonasjon. Mange i Norge befinner seg langt nede på en venteliste for organtransplantasjon. Dessverre vil ikke alle disse rekke å få organet de behøver i tide. Dette ser ut til å bli situasjoner de neste generasjonene vil slippe å finne seg selv i. Enkelte mener Norge bør følge i fotsporene til land som Island, der alle voksne er registrert som organdonorer med mindre de spesielt reserverer seg selv mot dette. Idag klarer forskere å skrive ut ting som syntetisk hud og organer som mottakerens immunsystem ikke vil frastøte. Dette betyr at i en nær fremtid vil organer kunne skrives ut ved behov.

Problemer vi trolig møter ved 3D-skrivning

3D-skrivere kan brukes til masse godt og kan være en løsning på problemer samfunn har slitet med lenge. Teknologien har store implikasjoner når det kommer til generell masseproduksjon og ting som å bygge hus. Likevel er den ikke en total frelse for samfunnet.

Som nevnt forbipasserende tidligere, ble det reist bekymringer rundt muligheten for at alle mennesker vil muligens kunne skrive ut medisin hjemme ved hjelp av litt pulver, en 3D-skriver og en minnepenn med noen tall på. Dette er ikke det eneste mulige problematiske utfallet av et samfunn der alle kan skrive ut alt mellom himmel og jord.

Et vanlig spørsmål rundt fremtiden med 3D-skrivere er, hvordan skal dette reguleres og hva med avgifter som toll og moms? Hvor mye er tegningen til å skrive ut et kaffebord verdt? Slutter vi å kjøpe møbler og alt annet vi trenger i butikker vil jo inntektene fra moms gå drastisk ned. Skal vi sette skyhøye avgifter på materialene kanskje, eller vil det bare føre til at vi kjøper esker på esker med det på Svinesund? Svarene er ikke så lette å komme opp med, men en ting er sikkert. Tiltak må tas og de vil ha store konsekvenser.

For omlag 5 år siden satt jeg hjemme på gutterommet hos moren min og så en Vice dokumentar, der de viser hvor lett det er å skaffe seg tegningene og skrive ut fullt funksjonelle våpen. Ved hjelp av »the dark web» kan en laste ned tegningene uten at noen som helst får vite om det. Når teknologien utvikler seg, så er den like tilgjengelig for kriminelle som den er til deg og meg. At den kriminelle underverdenen utnytter ny teknologi er verken nytt eller overraskende, men hvordan i all verden skal man klare å stoppe bruk som dette? Er det i det hele tatt mulig? Her er jeg ingen fasit, dessverre.

Fremtiden er nær og lys, men også litt skremmende.

Kilder:

https://futurism.com/researchers-figured-convert-carbon-dioxide-concrete/ https://globalwarmingisreal.com/2016/06/10/3d-printing-key-solving-world-hunger/ https://www.ted.com/talks/lee_cronin_print_your_own_medicine https://www.nrk.no/viten/organdonasjon-kan-bli-unodvendig-1.11742315